26.10.09 Addis Ababa

Oppdrag ambassade besøk. Mosambik, er første ambassade på planen. Jeg tar taxi dit, å navigere blant gater i Addis Ababa er uaktuelt fordi det rett og slett er umulig: det eksisterer kun noen få gater med navn, ingen skilt.
Det er en litt annerledes prosedyre ved ambassader i Afrika. Jeg blir sluset igjennom en stor port og blir ført til et venteversel. Og her blir jeg sittende en god stund inntil en hyggelig fyr kommer. Å få visum til Mosambik er visst ikke en enkel prosess, jeg kan ikke betale på ambassaden (må til banken) og jeg trenger et invitasjonsbrev. Akkurat som jeg fryktet, men det var verdt et forsøk. Med andre ord forsvinner jeg derfra uten visum og ti birr fattigere for papirer som måtte fylles ut. Dermed settes kursen mot Zimbabwes ambassade. Og her blir jeg også møtt av en hyggelig fyr som snakker løst om mye og synes det er utrolig spennende at jeg besøker Afrika på denne måten. Han forsikrer meg at det ikke er noe vits om å søke visum ved ambassaden, Norge er i kategori A, det vil si at man får visum ved alle grensestasjoner.
Så har vi ambassaden til Zambia. Jeg hopper over besøket. Man får visum ved grensestasjonen, men blir oppfordret å søke på forhånd hvis reglene skulle endre seg over natten, noe som ikke er sjelden kost for Afrikanske land. Jeg gambler, noe som jeg gjør med resten av landene. Ambassade besøk er over for denne gangen.

Hipp hipp hurra for deg som fyller. Jeg blir et år eldre og et år nærmere grava. Kanskje litt dårlig sort humor ettersom jeg får tidenes dårligste bursdagspresang denne dagen: bestefar er død. I en alder av 87, en dag før han selv skulle ha fylt 88 år. Det kommer ikke som en enorm bombe ettersom helsen blir mer skrall jo eldre man blir, men det gjør ikke saken noe lystigere.

Nå som jeg endelig hadde planlagt det meste, for en gangs skyld, med fly til Uganda og gorilla trekking tillatelse (dyrt og begrenset med plasser) og fly til Kenya, ser planene ut til å falle i grus. Hva nå?

Jeg er midt i en rundreise. Har nettopp tilbrakt 23 timer for å komme meg over til Etiopia, et fantastisk land. Det frister ikke med en lang tur hjem og en lang tur tilbake. Men han var bestefaren min. Afrika eller ikke, jeg synes det siste jeg kan gjøre er å vise han den siste respekt ved å komme i begravelsen. En hel del timer på flyet, vel som mottoet mitt har vært under hele denne turen: shit happens. Og det har vært en god del uforutsette hendeleser. At jeg må ofre en hel del timer på flyet er vel igrunn ingen sak.

Så det blir et styr med forsikringa, telefon og internett sjekking. Tida flyr og taksamenteret paa mobilen fyker av sted. Det var jo ikke dette jeg hadde tenkt å bruke tiden min på i Addis Ababa. Tar en gåtur blant Addis Ababas mange gater for å klarne tankene. Utrolig nok får jeg gå i fred, jeg hadde ventet meg et sirkus på nesten samme nivå som India. Jeg blir enda gladere i Etiopia.